²² Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. ²³ Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. ²⁴ Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. ²⁵ Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. ²⁶ Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. ²⁷ Men i det samme talte ⸢Jesus⸣ til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» ²⁸ Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» ²⁹ «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. ³⁰ Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» ³¹ Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» ³² Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. ³³ Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» ³⁴ Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.